Jeg har blitt intervjuet på klikk.no i forbindelse med deres kampanje #KvinnerInn. Les hele intervjuet her.

 

Et av spørsmålene som blir tatt opp er hva jeg mener er de tre viktigste kvinnepolitiske sakene i Norge. Jeg mener at det i utgangspunktet står det ganske bra til med den formelle likestillingen i Norge. Det er ofte den praktiske som er problemet.

 

Foto: Sveinung Braathen

Foto: Sveinung Braathen

 

Fødselspermisjon: Mange kvinner opplever diskriminering ved fødselspermisjon. Kvinner med partneransvar registrerer at porteføljen deres har blitt mindre mens de er i permisjon, og at de ikke slippes til «på toppen», i redsel for at de skal bli gravide. Jeg utdanner meg jurist, og ser at selv om 70 prosent av studentene er kvinner, er det kun 14 prosent kvinnelige partnere i norske advokatfirmaer. Dette er et tegn på at bransjen ikke tør å satse på kvinnelige talenter. Her trengs både fedrekvote i foreldrepermisjonen og en holdningsendring.

 

Vold: Jeg leste en gang et intervju, med en som hadde gjennomført undersøkelser på hva de ulike kjønnene var mest redde for at det andre skulle gjøre mot dem. Mennene svarte de var redde for at kvinner skulle le av dem. Kvinner svarte de var redde for at menn skulle drepe dem. Selv om dette er satt på spissen, gjorde det inntrykk på meg. Vold i hjemmet nedprioriteres som «lavstatus» å arbeide med hos politiet, og støtteordningene etter et opphold i krisesenter er få. Det må komme familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, og overgangsboliger for kvinner som går ut av voldelige forhold, så de slipper å velge mellom å ta med barna hjem til en voldelig far eller sove på gata.

 

Selvstendighet til minoritetskvinner: Alt for mange minoritetskvinner sliter i dag med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og mange mister retten til norskopplæring på grunn av at de får barn i perioden de har rett på opplæringen. Da blir de avhengige av mennene sine, både økonomisk og når det kommer til å kjenne til sine rettigheter.