Til bystyremøtet onsdag, behandlet vi et innbyggerinisiativ som foreslo at Oslo skal innføre klassedelingstall som fastsetter hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i Osloskolen. Venstre deler initiativtakernes ønske om at skolene i Oslo skal levere en best mulig utdanning til elevene, men vi er uenige i at dette gjøres ved å innføre et krav til lærertetthet i alle undervisningssituasjoner i kommunen. Når vi vet at skolene har ulike utfordringer tror vi ikke et minstekrav til lærertetthet på alle skoler er riktig løsning. Vi har stor tillit til at den enkelte skoleledelse selv er best i stand til å prioritere.

 

For Venstre er det viktig å gi skolene størst mulig frihet. Finansieringsmodellen må styrke selvstyret ved den enkelte skole og sikre lokalt handlingsrom slik at den enkelte skole kan prioritere midler slik de mener er riktig for å nå sine mål. Venstre frykter at for mye øremerking av midler og styring av driften fra kommunens side vil kunne føre til at skolene ikke vil ha friheten til å gjennomføre de tiltakene som passer best for akkurat dem. Og i det store og det hele tror vi nettopp at det er skolene selv, som til sist vet best hvor pengene bør brukes.

 

Venstre mener det er viktig både å sikre nok ressurser til skolen og å gi lærerne et best mulig grunnlag for en skolehverdag som innebærer at hver elev får den oppfølging som er nødvendig. Vi er glade for at Oslo gjennom statsbudsjettet for 2015 fikk midler til økt lærertetthet på barnetrinnet. Det er ingen tvil om at læreren spiller en avgjørende rolle i barn og unges skolegang. Vi er enige i at det da trengs et visst antall lærere, det betyr imidlertid ikke at det antallet behøver å være det samme for alle skoler og alle klasser. Vi må ikke risikere at skolene som i dag har høy lærertetthet fordi de mener det er behov for det, mister lærere til skoler med lavere tetthet uten at de nødvendigvis trenger eller ønsker flere lærere.

 

4. februar i år vedtok bystyret en ny finansieringsmodell for Osloskolene. I den lå det mye arbeid, og gjennomtenkte løsninger. Men vi ba også om ytterligere utredninger på enkelte problemstillinger. En av problemstillingene vi ba om ytterligere utredning på, var en fordeling basert ikke bare på antall elever, men også på klassestørrelse. Dette var med bakgrunn i at bare noen få elever fra eller til kan tippe behovet for en eller to klasser, og dette igjen påvirker behovet for antall lærere. I tillegg ba vi om utredning på seniornedslag og spesialundervisning. Alle disse tingene går på antall lærere i klasserommet. Uavhengig av om man i utgangspunktet er for universelle normer eller ikke, mener jeg det vil være klokt av bystyret å avvente en slik avgjørelse til man har fått utredningene man har bedt om på klassestørrelser.

Fleksibiliteten og ansvaret skolelederne i Oslo har i dag er en stor verdi. Vi i Venstre mener at behovet for lærere best kan vurderes lokalt på den enkelte skole, og ikke av bystyret.