Vi har vært på komitereise med helse- og sosialkomiteen, og mandagen besøkte vi blant annet Regenboog groep (Regnbuegruppen) og deres brukerrom. Brukerrommene ligner våre sprøyterom, men i de fleste av dem er det, i motsetning til i våre, kun lov å røyke, ikke injisere stoffer. Dette er fordi 90% av all heroin i Nederland røykes. Det er det “vanlige” å gjøre. Allerede på 80- tallet kjørte Amsterdam en kampanje på fordelene med å røyke i stedet for å injisere. Det fikk også ned smittetallene for HIV svært fort. Smitte av HIV i Nederland skyldes nesten utelukkende seksuell atferd.

Brukerrommet forteller at det i teorien er samme effekt på røyking og injisering av heroin, men at hele ritualet rundt injiseringen og tiden det tar gir en ekstra glede for mange. Man har målt at rusavhengige kan oppnå en rus, selv før de setter sprøyten, i påvente av det som kommer. Å røyke heroinen er mye tryggere enn å injisere den. Likevel ser vi at det i Oslo er en stor overvekt av injisering. Sykepleie på Hjul forteller at de, heldigvis, ser en økning i bruken av røyk, og tilbyr og informerer alle som får sprøyter om fordelene med å røyke stoffet i stedet for å injiesere det. Kanskje bør Oslo vurdere flere tiltak for å få flere brukere bort fra injisering?

I Amsterdam er det slik at de som bruker nåler kun kommer til brukerrommet for nye nåler, askorbinsyre osv. Injiseringen skjer hjemme, ikke i brukerrommet.

___________________________________________________________________

Slik ser brukerrommet i Amsterdam ut

brukerrom amsterdam2

 

Brukerrommet i Amsterdam er åpent hver dag fra 11-19. Her kan man få kaffe, te, litt mat og muligheten til å ta en dusj. På kvelden serverer de et varmt måltid, laget i stand av frivillige, som kan kjøpes for halvannen euro. Rett over gaten ligger Amsterdams største advokatfirma med eget kjøkken, som gir restene av sin lunch hver dag til stedet, slik at de kan gi det videre til sine brukere. Det finnes en organisasjon i byen, som samler inn rester fra matbutikkene som deles ut til personer på sosial stønad, og restene av dette, blir gitt til brukerrommet. Dette er en måte å drive på innenfor deres økonomiske rammer, og samtidig kunne tilby mer enn et sted å røyke heroin på.

For å få lov til å benytte seg av brukerrommet, må være lovlig i landet og over 21 år. Dette er ikke et sted der det er greit å komme for å “prøve” rusmidler. Gjennomsnittsalderen på brukerne på stedet er 47, og de blir stadig eldre. De unge kommer i svært liten grad til brukerrommet. De tror dette skyldes flere ting. Det første er at heroingenerasjonen er på vei til å gå over. De unge bruker andre stoffer, og kommer ofte aldri over på heroinen. Det er ikke lenger et tabu med avhengighet, og den yngre generasjonen snakker om det og håndterer det mye tidligere enn før. Dette er også med på å forhindre at personer får en “ruskarriere”. Det er også slik at de unge som ruser seg på andre stoffer, ikke ønsker å gjøre det på brukerrommet, sammen med mennesker på tyngre stoffer og som er mye eldre enn dem selv.

Amsterdam har også en egen overdoseambulanse med eget direkte nummer. De har lagt inn brukerrommet, så hvis det kommer en telefon derifra, er de på stedet på 10 minutter. Disse ambulansene har blant annet naloxson. Brukerrommet deler ikke ut naloxsonnesespray, slik som Oslo, for å kunne hjelpe hverandre i påvente av ambulanse hvis en skulle få en overdose.

 

_______________________________________________________________________________

Utenfor brukerrommet

brukerrom amsterdam

Mens vi først var i Amsterdam og snakket om rus, var det vanskelig å unngå legaliseringsdebatten. De kunne fortelle at det i en periode var mange tunge narkomane som reiste til Nederland det pga. høyere straffer for besittelse av narkotika i andre land. Det var da ca. 8000 tyske narkomane i Nederland, og som utgjorde halvparten av den narkomane befolkningen. I dag er det, til tross for legaliseringen, få personer som kommer til Amsterdam på grunn av rus. De opplever noe nysgjerrig ungdom i alderen 16-25, som kommer for å oppleve det en gang, men de tunge brukerne kommer ikke. For dem er det enklere å se etter tiltak og fasiliteter i eget land.

Noen av utfordringene med Amsterdams marihuanapolitikk er at Coffeeshops ikke har lov til å kjøpe, bare selge, marihuana. De blir tvunget inn på et ulovlig marked, fordi det ikke reguleres. Dette er med på å bygge opp under ulovlige organisasjoner som også driver med våpensmugling og annen grov kriminalitet. Samtidig er risikoen på stoffene mye høyere enn hvis salget til distributør også hadde vært regulert.

De var veldig opptatt av å understreke at det er bevist at marihuana ikke rekrutterer til hardere stoffer, men at sigaretter gjør det.