Evalueringen av sexkjøpsloven har gitt nytt liv til debatten rundt prostitusjon, men ikke nødvendigvis tydelige svar. Det er positivt om det har vært en reduksjon i antall ufrivillig prostituerte, men det er urovekkende at det rapporteres om økt utrygghet.

I sexkjøpsdebatten er det de prostituertes trygghet som er det viktigste for Oslo Venstre og derfor er det sosialpolitiske tiltak som må stå sentralt. Da sexkjøpslovens innføring ble debattert, var det store lovnader fra lovens forkjempere om sosiale tiltak for å hjelpe de prostituerte. Der har dessverre den forrige regjeringen sviktet kraftig. Sexkjøpsloven må ikke bli en sovepute. Vi må ha bedre rådgivning, helsehjelp og jobbtrening for de som ønsker seg ut av prostitusjonen. For de som ønsker å forbli prostituerte, må muligheten til å anmelde overgrep uten å risikere å selv bli utsatt for sanksjoner fra politiet ivaretas.

Flere forskere, Pro Sentret og Kirkens bymisjon er kritiske til kvaliteten på undersøkelsen. Prostitusjonsforskerne Anette Brunovskis og May-Len Skilbrei oppsummerer dette godt ved å kalle evalueringen “en rapport som kan brukes av dem som er enige i konklusjonene, og meget lett kan avvises av dem som er uenige”. Den kommende stortingsmeldingen er nødt til å basere seg på et faglig bredere grunnlag, trekke inn fagmiljøer som Pro Sentret og svare på flere spørsmål. Har forholdene for de prostituerte blitt bedre? Er de mindre utsatt for vold og trusler? Hva har skjedd med de som har gått ut av prostitusjon? Er en større del av prostitusjonen “gått under jorda” og dermed mer utenfor kontroll? Dette er spørsmål en stortingsmelding må gi klare svar på.

Det er svært bekymringsfullt om kriminaliseringen i Norge har hatt som utilsiktet konsekvens at prostitusjonen i økende grad har gått “under jorden”. Dette vil gjøre det vanskeligere for helsepersonell, frivillige organisasjoner og andre til å nå ut til de som ønsker å komme seg ut av denne situasjonen.

Det er også uheldig at politiet, i strid med gjeldende rettspraksis, bruker hallikparagrafen i “Operasjon husløs” der utleiere trues med hallikparagrafen og prostituerte ender opp på gaten. Denne praksisen har ført til at en del prostituerte vegrer seg fra kontakt med helsevesenet i frykt for at politiet skal få kjennskap til deres adresse, og at vold ikke rapporteres til politiet. I sum svekker det tilliten til – og kontakten med- offentlige myndigheter, som kan virke svært skadelig for mennesker i en allerede svært utsatt situasjon.

Vi har ikke blitt mye klokere av evalueringen av sexkjøpsloven. En stortingsmelding må benytte seg av et bredere faglig grunnlag, enn det som nå er lagt frem. Målet må være å gjøre situasjonen for de prostituerte best mulig, med gode helse- og rådgivningstilbud. Så langt har det ikke kommet frem noe som gir Venstre grunn til å snu i sitt standpunkt om å oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.

Julianne Ferskaug (V), nestleder helse og sosialkomiteen
Espen Ophaug, leder Oslo Venstre
Odd Einar Dørum, gruppeleder Venstre