Etter flere innlegg om tigging, og tiggerforbud, har det kanskje blitt synlig at dette er en sak som engasjerer meg mer enn mange andre. Europa er rammet av en økonomisk krise som tvinger hundre tusener ut i fattigdom. Tusenvis av mennesker har mistet jobbene sine, og har ikke lenger mulighet til å fø på verken seg selv eller sin familie. Når man ikke greier å gi barna sine mat, blir man desperat. Noen så desperate at de blir kriminelle og stjeler. Andre vil gjøre det meste for å unngå å bli kriminelle. De vil heller sette seg med en kopp på gaten og be om hjelp.

Når Europa er i krise, er det naturlig at de fattigste trekker til land som Norge, hvor det er vekst og velstand. Dette har fattige gjort i alle tider. USA er bygget på denne typen migrasjon. De fattige i Norge, som ikke hadde mulighet til å dyrke egen jord, eller få annen jobb, dro til Amerika. Dette er den amerikanske drømmen om å dra til et annet sted, starte på nytt og skape din egen rikdom.

Jeg har ikke tro på noe generelt forbud mot tigging. Det er kriminaliteten som enkelte tiggere utfører som er problemet, ikke selve tiggingen. Den kriminelle aktiviteten kommer vi ikke til livs ved å forby tigging. Den kommer vi til livs ved flere politifolk og spesielt mer synlig politi i gatene

Å ville forby tigging, er det samme som å ville forby fattigdom. Det er å si til de svakeste at de ikke får lov til å be om hjelp. Dere får klare dere på egenhånd, utenfor samfunnet. For vi vil ikke se dere.

Dette er så langt fra et humant menneskesyn som det går an å komme. Venstre fjernet i 2005 løsgjengerparagrafen. Vi visste hva det betydde og hva det innebar. Vi har ikke endret mening fordi hudfargen på de som tigger, i mange tilfeller, er en annen i dag enn det den var for syv år siden. Venstre vil ikke forby tigging.