Oslo Venstres representanter på stortinget har stilt spørsmål til statsministeren om tigging.

 

Ola Elvestuen:
Hvordan mener statsministeren at et tiggerforbud vil gjøre at de som tigger forsvinner?

Ola Elvestuen, foto Sveinung Bråten

Foto: Sveinung Bråten

 

Begrunnelse:
Statministeren uttalte til VG i forbindelse med Høyres landsmøte i 2012: «Jeg ser problemet, men spør meg selv om forbudet løser problemet. Jeg tviler på at tiggerne vil forsvinne med et forbud»

I spørretimen onsdag 11. juni svarte statsministeren i en replikk til undertegnede:

«Jeg har lyst å si at den debatten vi har hatt om tigging, og bakgrunnen for at regjeringen har foreslått i Stortinget at vi skal innføre mulighet for kommunene til å iverksette et tiggerforbud – vi har også en diskusjon om vi skal ha et nasjonalt tiggerforbud – ikke først og fremst har vært begrunnet i at det er skjemmende, vanskelig eller annet, men i at det er en kobling mellom tigging og kriminalitet for øvrig, noe som har vært problematisk og økende.

Det har også vært spørsmål om tigging i enkelte saker har vært koblet til menneskesmugling. At det har vært mulig å tigge, og at Norge har vært sett på som et både åpent og veldig hyggelig land med mye penger, hvor man kan tigge, har totalt sett bidratt til at vi også har fått en betydelig andel kriminalitet samtidig.

Derfor mener jeg at det er riktig – og det kan ikke forbause noen – at en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet faktisk foreslår dette overfor Stortinget. Det er blant de tingene jeg mener er viktig at vi gjennomfører; vi gjør det mulig å kunne stoppe tigging i enkelte områder, for bl.a. å sørge for at belastningen og kriminaliteten blir mindre.»

dertegnede har merket seg at regjeringspartiene argumenterer med at den organiserte kriminaliteten og vinningskriminaliteten vil avta dersom et tiggeforbud innføres, til tross for at kriminalitetsstatistikk og rapporter om organisert kriminalitet viser at det ikke er mulig å påvise denne sammenhengen. Det er klart at et tiggerforbud vil føre til at tigging ikke finner sted, men det er ikke det samme som at tiggerne i seg selv forsvinner.

 

 

 

Trine Skei Grande:
Hva tenker statsråden om at det foreslåtte forbudet mot tigging vil kunne anses å være i strid med ytringsfriheten i grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10, samt diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14?

Trine skei Grande, Foto Bård Ek

Foto: Bård Ek

 

Begrunnelse:
Ytringsfriheten er hjemlet i grunnlovens § 100, og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Østerrikes forfatningsdomstol kom i 2012 til at et totalforbud mot tigging på offentlig sted var i strid med artikkel 10 i EMK, den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter, som beskytter retten til å ytre seg offentlig om sin egen sosiale situasjon. Domstolen uttalte at lover som innskrenker friheten til ytringer i utgangspunktet er forbudt – med mindre de er absolutt nødvendig og dersom de kommer i konflikt med andres ukrenkelige rettigheter i et demokratisk samfunn.

Det er grunn til å anta at forbudet som er foreslått i Norge vil vurderes på samme måte, og at et slikt forbud vil være i strid med både artikkel 10 i EMK og grunnlovens § 100.

Forbudet som er foreslått, er rettet mot de såkalte «organiserte formene for tigging» og mot tigging som kan være knyttet til «menneskehandel og annen kriminalitet». Dersom en med dette har til hensikt å ramme enkelte kegrupper vil forbudet være i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14.

Professor Mads Andenæs ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo har menneskerettigheter som sitt spesialområde.

Han uttaler følgende til VG 16.juni i år: – Dersom forbudet peker i en spesiell retning, mot én enkelt folkegruppe, er det fare for at tiggerforbudet kan bryte mot forbudet mot diskriminering.

 

 

 

Det foreligger foreløbig ikke noen svar fra Statsministeren