Innlegget ble holdt i bystyret, under behandlingen av handlingsplan mot vold i nære relasjoner

 

 

Det er få saker som er så såre som de som gjelder mennesker lever sine liv i vold av de som står dem nært. Det er positivt at denne problemstillingen løftes gjennom denne saken.

 

Noe av det viktigste i denne saken er bolighjelp etter opphold på krisesenter. I dag står flere mellom valget å gi barna sine et hjem og tak over hodet, eller å flytte tilbake til overgriper og problemene det fører med seg. Det er negativt for både samfunnet og familiene at familier går frem og tilbake mellom krisesenter og overgriper. Det er forferdelig vondt når du vet at du ikke kan gå hjem, du må sove på et dårlig hotell, og det er ikke mange nettene man har råd til det heller, før man må hjem til overgriper. At denne gruppen vil foreslås prioritert i de kommunale boligene er svært viktig. Samtidig mener jeg at komiteens felles oppfatning om at behovene blant personene som er på vei ut av krisesentre kan være ulike, og at kommunen derfor må kunne se på og vurdere flere løsninger tilpasset de ulike behovene, deriblant overgangsboliger. Jeg tror det er svært viktig at løsningene her blir tilpasset de enkelte det gjelder.

 
Kunnskap om å avdekke vold, og en økt bevissthet er svært viktig i denne saken, og noe av det viktigste vi som politikere kan gjøre er å utstyre de som møter barn og unge som kan komme fra et voldelig hjem med kunnskap og verktøy til å håndtere situasjonen. Alt for mange er i dag innom helsestasjon, skolehelsetjeneste, venner og barnevern, uten at vold blir avdekket. Det ble tidligere i år behandlet en annen sak om avdekking og håndtering av slike saker i barnehager og skoler, og vedtakene derifra bygges videre på i denne saken. Det er viktig at disse sakene sees i sammenheng, og at Oslostandarden for samarbeid mellom både skole, barnehage og barnevern brukes aktivt.

 

Det å bryte ut av det voldelig samliv er en enorm påkjenning, og vi som storsamfunn må gjøre det vi kan for å gjøre det lettere for den enkelte å ta dette skrittet. Da er det viktig at de som møter personene ikke bare kan avdekke volden, men også vet hvordan det skal håndteres og hvilken hjelp som kan tilbys. Dette behovet blir ivaretatt i meldingen.

 
Til slutt vil jeg gi en særlig gi en honnør til den uvurderlige innsatsen som gjøres i regi av frivillige organisasjoner i arbeid mot vold. Dette er et av områdene hvor frivilligheten står sterkest, noe Venstre er veldig glad for. Det er et viktig element i den felles innsatsen for å løse denne alvorlige problematikken.